26.juli 1974 skriver Hitra-Nytt at Hitra kommune sto i fare for å miste tilbudet om handelskole kun etter et års virksomhet. Det ble da gjort et intenst arbeid for å fortsette dette tilbudet også i skoleåret 1974-75. I samme artikkel uttrykte stortingsmann Rolf Fjeldvær at utgangspunktet for Hitra måtte være et godt utarbeidet skoletilbud for framtida, og at dette ikke måtte svekkes nå. Handelskoleklassen kom i gang.
10. januar 1975 kom Hitra-Nytt med et referat fra et åpent møte like før jul 1974 i kommunestyresalen i Fillan hvor fylkesskolesjef Roar Slåttsveen holdt en interessant utredning om skolespørsmål av i dag, og brukte der det meste av tida på å snakke om utbyggingen av de videregående skoler på Hitra og Frøya. I utbyggingsplanen for fylket er denne regionen prioritert som nummer 2, og det er allerede bevilget 5,6 millioner. En tenkte seg at det skulle bli et tilbud som skulle være: allmenn studieretning, studieretning for håndverk og industri, studieretning for handels og kontorarbeid og en grunnkursklasse i husstell og på Frøya i tillegg en klasse i fiske og sjøfart. Helt avklart om tilbud og hvorledes disse skolene skulle administreres var ikke avklart. På Hitra var det allerede avsatt 14 dekar til skoleutbygginga på det foreløpige forslag til reguleringsplan for Fillan sentrum.
I oktober tilrådde fylkeskolestyret at et forprosjekt og kostnadsoverslag for videregående skole på Hitra blir vedtatt. I dette prosjektet lå det et areal på 3070 m² og en kostnad på 7,2 millioner. I dette byggeprosjektet skulle også folkebiblioteket og bygdesamlinga komme.
Fylkestinget vedtok på sitt desembermøte å slutte seg i prinsippet til forprosjekt for ny videregående skole i Fillan. I langtidsbudsjettet 1975-78 er skolen oppført som nummer 7 på prioritetslista for nybygg/nyanlegg. Det antas at man i beste fall kan påbegynne prosjektet i 1977.
I januar 1977 kom et utvalg nedsatt av Hitra formannskap i gang med arbeidet om å få i stand videregående skole på Hitra. Dette utvalget besto av Helge Nilsberg, Rolf Broholm, Bjarne Faxvaag, Bergljot Stokkan og Magnar Lien. Leder for utvalget ble Helge Nilsberg og sekretær Arnvid Morsund. Utvalget hadde tre hovedspørsmål som måtte avklares før en i det hele tatt kunne gjøre seg håp om noe positivt vedtak i fylkesskolestyret. De tre var romspørsmålet, lærerdekningen og elevtilgangen.
Romspørsmålet ville en løse med bruk av ledige lokaler i Hitra ungdomsskole samt leide lokaler i Hitrabakst A/S. Lærerdekningen mente man skulle by på minimale problemer da det fantes fagdekning allerede i kommunen for første års undervisning innen studieretning for allmenne fag. Det siste området var elevdekningen. Her hadde en allerede gjort en undersøkelse, og det var 28 interesserte i dette skoletilbudet.
Utvalget skulle så ha et møte med fylkesskolesjefen, som ville komme på befaring den 15.januar. I et åpent møte i Samfunnshuset uttrykte fylkesskolesjefen sterk optimisme for muligheten til å komme i gang med et grunnkurs innen studieretning for allmenne fag med skolestart høsten 77.
Fylkesskolestyret vedtok i sitt møte sist i januar at en skulle opprette en klasse i allmenne fag fra 1.august 1977. Forbeholdet var at det løste seg med hensyn til rom, lærere og elever. En så også for seg at romspørsmålet ble løst slik at klassen kunne fortsette på Hitra og at nye klasser kunne tas opp i de påfølgende år.
Hitra videregående skole i virksomhet.
Skolestart ved Hitra videregående skole ble 22. august 1977 med to klasser, en grunnkursklasse innen studieretning for handels og kontorfag og en grunnkursklasse innen allmenne fag. HK-klassen skulle fortsette å oppholde seg i herredsstyresalen, mens den nye grunnkursklassen i allmenne fag fikk klasserom i andre etasje i Hitrabakstbygget.
Administrasjonen holdt likeledes til i Hitrabakstbygget. Undervisningen i dette bygget var alltid tilsatt inspirerende og til tider avsporende lukter av allskens ferske bakervarer, og fristelsen til å besøke utsalget var stor. Personalet utviklet stor ekspertise på ulike produkter, en ble ekspert på kringler mens en annen spesialiserte seg på napoleonskake.
Optimismen var stor med hensyn til reising av eget bygg for Hitra videregående skole. Fylkestinget vedtok i oktober -77 et prosjekt med trinnvis utbygging, og eget tilbygg for kroppsøving skulle igangsettes så snart 1.byggetrinn var fullført. En håpet å komme i gang med 1.byggetrinn i 1978.
Men så ble det økonomisk dårligere tider, og ingen bygging kom i gang fordi fylkeskommunen ikke greide å fullfinansiere skolebygget. Resultatet var at det ble vedtatt et redusert 1.byggetrinn hvor gymnastikksal ble utsatt til senere. Dette var nødvendig for i det hele tatt å komme i gang.
Men det lot til å ta tid å komme i gang med bygginga, og Hitra videregående skole var nå spredt på flere steder i Fillan. Høsten –79 hadde skolen alle tre trinn innen allmenne fag. Våren 1980 ville det første kullet som hadde gjennomført tre år ved Hitra videregående skole, være ferdig med sin videregående utdanning. En milepæl i skolens utvikling ville dermed være nådd. Men noe skolebygg var fortsatt ikke ferdig.
Skolen holdt til på flere forskjellige steder i Fillan. Administrasjon og personalrom var fortsatt i Hitrabakstbygget. Her hadde en likeledes et klasserom. HK-klassen fortsatte sin virksomhet i herredstyresalen. Et rom leide man i Hitra ungdomsskoles bygg. Til sist hadde en leieavtale om lokaler i Bøndernes Bank. Her var undervisningslokalene i sørenden av bygget i 1.etasje. Det ble derfor av forståelige grunner mye farting mellom de ulike byggene, og av og til når det var holke, hendte det at både lærer og enkelte elever kom til time med nokså dyvåt buksebak etter å ha mistet kontrollen med balansen. Hele tiden måtte skolen leie lokaler for kroppsøving, og det førte til at skolen stort sett måtte ha svømming/kroppsøving hver dag mellom 0800 og 0900 i svømmehallen/gymsalen før grunnskolen begynte.
I august/september ble det klart at byggestarten måtte utsettes nok en gang. Fortsatt var finansieringen ikke klar. Nå ville det ikke bli noen avklaring før 9.oktober da fylkestinget kom sammen. Her kunne tinget bruke ”hasteparagrafen” for å få komme i gang med bygging.
17.mai 1980 ble det for første gang markert at Hitra videregående skole hadde kommet så langt at de første elever som hadde gjennomført sine tre år ved skolen. De første ”Hitra-russ” gjorde seg bemerket med det første russetog på Hitra. Men dette russekullet skulle også bli det eneste som ikke fikk noe av sin skolegang i de nye skolelokalene i Fillan.
Året 1980 skulle dermed bli et ganske spesielt år. Første gang gikk elever ut etter et flerårig løp ved skolen og samtidig flyttet en inn i nye lokaler. Riktignok skjedde ikke skolestarten 1980-81 i de nye lokalene, men på tidlighøsten kunne man endelig flytte fra de midlertidige lokalene og over i ”egen” skole. Nå ble oppgaven å skape et miljø innenfor de nye veggene.